[0:03]Ja vel møtt til enda en time. Romerbrevet og vi er midt i kapittel 4. Rettferdiggjørelse av tro, og i forrige time så hørte vi det at å bli rettferdiggjort av tro, er det helt motsatte å bli rettferdiggjort av gjerninger. Nå skal vi ha et lite avsnitt midt i kapittel 4. Vi kan gjerne kalle det for litt forskjell på lovpakt og nådepakt. Men før vi leser sammen så vil vi også be sammen.
[0:46]Vi sier det enda en gang, i Jesu navn går vi til bords og spise, drikke av ditt ord. Deg Gud til ære, oss til gavn. Så får vi mat i Jesu navn. Amen. Jeg vil bare nevne det en gang til, når vi ber den bønnen der, spise, drikke av ditt ord. Det å spise det, drikke det, ta det til seg, la det gjelde for seg, da er vi også midt inne i det som det handler om å ikke bare være ordets hørere, men også det gjør altså la det gjelde for seg. Da blir man også ordets gjør. Og det gjelder også i livet, det er Guds ord som skal gjelde. At vi kommer til kort i mange ting, ja, det er så. Men allikevel, det er Guds ord vi byr oss framfor. Og la det gjelde. Men da skal vi lese videre kapittel 4 fra vers 13 til og med vers 17. For det var ikke ved loven Abraham eller hans æt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. For dersom de som holder seg til loven er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftes at ut av kraft. For loven virker vrede, men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten. Ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle. Slik det står skrevet, til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne. Den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende. Og kaller på det som ikke er til som om det var til. Her begynte det sånn, for det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt, som vi nå har hørt om, hans ætt i tro altså med troen, som troende far og hans ætt på den måten. Det var ikke ved loven de fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men med troens rettferdighet. Det første vi skal se på her, jeg tror vi har nevnt det litt tidligere, men vi tar det igjen allikevel. Abraham fikk et løfte, leste vi. I Bibelen har vi mange løfter.
[3:50]Hva er et løfte for noe i bibelsk betydning? Det er mer enn det at bare Gud lover at nå skal skje og så videre, hele annen gangen. Hvis vi tenker på, har vi i bursdag, eller jul, eller hva det måtte være, så er det av og til at man får et gavekort. For eksempel i Fransk Godt Butikk. Hvis du har fått et gavekort i Fransk Godt Butikk, har du fått noe da? Eier du noe? 1000 kroner. Står det på gavekortet. Ja, visst gjør du noe. Du har ikke vært i butikken og sett skoene enda, du har ikke tatt de, du vet ikke hva slags sko du kommer til å ta ut heller. Men du eier noe allerede. Når Gud gir et løfte, så er det som et gavekort, det eier allerede det som løftet taler om.
[5:13]Det vil si, han hadde ikke enda sett hvordan det kom til å se ut. Og når løftet skal oppfylles, ja, det beholder Gud for seg selv, men han eide det alt sammen. Så viss og sanne er Guds løfter. For når Gud gir et løfte, så ser han det allerede oppfylt. Og da spør vi her, hva var det Abraham og hans ætt, altså alle som tror sånn som Abraham, hva var det for et slags løfte de hadde fått? At han skulle være arving til verden, står det her.
[6:00]Fikk et løfte om man skulle være arving til verden. Hva betyr det?
[6:09]Hvem er det som skal arve denne verden? Jesus er arving. Men han har innsatt, det kan vi lese i Hebreerbrevet, vi tar ikke tid til det nå. Men han har innsatt også sine barn til arvinger til denne verden. Det vil si, den verden vi ser og lever på den jord vi lever på, den skal forgå en gang. I den skikkelsen den nå har. Men Gud taler om en ny jord. Ny himmel og ny jord. Hvem er det som skal arve den? Det er Abraham og alle som har samme tro som Abraham. Han har fått et løfte, han eier det allerede. I samme øyeblikk som Gud ga han et løfte så eide han, og han, og han, og han fikk lov til å ta sin tilflukt til det, så eide han det alt sammen. I troen. Men virkeliggjørelsen av det, den kommer.
[7:20]Tenk det, jeg skal være arving til det fullkomne Guds rike.
[7:30]Alt det du eier her på jord, de skal forgå.
[7:36]Men jeg skal sammen med Jesus og alt hans folk arve ny jord. Jeg skal få leve der. Jeg skal få være med å styre og herske over alt det skapte. Sammen med Jesus. Og så eier det allerede som et gavekort. Det er også andre løfter i Bibelen. Har du levd på et løfte noen gang? Jeg vet godt hva det er for noe. Du fikk et løfte i fra Gud, og så satte du det, fikk du satt det inn i, og så var det med å bar deg gjennom. Guds ord er oppfylt. Vi eier det allerede i troen. Tvilen kan komme mange ganger, mens vi venter på at det skulle oppfylles. Men et løfte, som et gavebrev, man eier det. Lyst til å ta med det. Og så står det her, det var ikke ved loven. Altså, det var ikke med noe selvvirksomhet som Abraham skulle gjøre, at han fikk løfte om at han skulle arve, arve verden, arve verden, arve verden, med ved troens rettferdighet. Helt uforskyldt.
[8:50]Så kommer det videre, for dersom de som holder seg til loven er arvinger, altså til lovpakten, da er troen blitt unyttig. Da løftes at ut av kraft, det gjelder ikke lenger. Hvis du vil ha noe selvvirksomhet med.
[9:09]Da er det ikke lenger ved tro. Da mister du alt. Da er også løftet helt unyttig.
[9:18]Vi har hørt Abraham som en u-gudelig, blir rettferdiggjort, helt uforskyldt. Her og nå, da. Da er det her for å se.
[9:37]Skal vi ta opp noe av det som er nevnt her nå. Forskjell på nådepakt og en lovpakt.
[9:55]Først hva er en pakt for noe? Ta et eksempel, når for, i alle fall i min ungdom da, når når vi var forlovet, vi satte enda en ring på hverandre i si tid. Og vi hadde gjort en avtale om at vi ville dele livet sammen.
[10:16]Og så er kona mi, Jorfrid. Man snakker om dette å fri, ikke sant? Fri til hverandre om at man skal gifte seg, man gjør en avtale. Men så lenge bare var forlovet, så hadde vi gjort en avtale, om å dele livet sammen. Men så skjedde det noe. Vi lovte hverandre livslang troskap. Og så ble det forkynt oss at vi var rette ektefolk.
[10:51]En gang i 1976. Hva skjedde da? Da ble den avtalen om mer enn bare en avtale som man liksom kunne gå i fra, da ble den pakt. Man inngikk en ektepakt, heter det. Det vil si, avtalen ble bindende, juridisk sett. Og så i samfunnet vårt, man har inngått en bindende avtale, en ektepakt, og den gjelder juridisk. Det ble en pakt. Det som en avtale, man kan ikke bare blir fra han. Gud har inngått pakt. Mer enn en pakt. Og da har vi noe vi sier, han har inngått nådepakt, og han har inngått lovpakt. Hva er nådepakt? Den er ensidig. Det vil si, her er det Gud som tar på seg alle forpliktelser. Inngår en pakt med mennesker, Gud tar på seg å oppfylle alle forpliktelser. Den er 100% ensidig. Det blir ikke lagt en eneste fjær på motparten. En lovpakt, da er den gjensidig. På Sinai fjelle ble det inngått en lovpakt. Når Gud ga sine bud, så lovte Gud, den som holder dem skal leve ved dem. Lov det, evig liv til den som holder Guds bud, og svarte folket: Alt det Herren har sagt. Det vil vi holde oss etter, det vil vi gjøre. Betingelsen var, hold budene. Og som vi har hørt før, ikke bare sånn en ytre, men hele vår personlighet. Vær fullkommen som Gud er fullkommen, og du skal få evig liv. Det ble inngått en pakt, men det var også mer. Forbannet er hver den som ikke blir bed i alt som står skrevet i lovens bok, så han gjør det. Det er også som en pakt. Så gikk det inn og gikk en pakt.
[13:09]Det var aldri tenkt som en frelsespakt. Og du vet, både Israels folk og, og så beregnet menneske, det ble jo brutt. Da var det en gjensidig pakt. Og da har vi her, loven virker vrede, altså her betyr det det at loven vil alltid nedkalle Guds vrede over oss, på grunn av det ble brutt.
[13:43]Men hva er nådepakt? Gud inngikk en nådepakt med Noa, etter vannflommen. Så lovte Gud at denne verden skal aldri mer gå under sånn med vann, som han hadde gjort. Helt ensidig, var ikke noe forpliktelse i fra, i fra Noa sin side. Gud bare lovte det. Han satte regnbuen på himmelen som et pakts tegn. Når du ser regnbuen på himmelen så kan du tenke at Gud har lovt denne verden skal aldri mer gå under med en vannflom. At denne verden skal forgå en gang, ja, det står fast når det fullkomne Guds rike skal intre. Men Gud har lovt noe ensidig. Og da han gikk, inngikk en pakt med Abraham. Så var det nådepakt. Skulle bli far til et stort folk, i deg skal alle jordens slekter velsignes.
[14:41]Den fikk sin oppfyllelse i Jesus Kristus.
[14:48]Det var han som skulle fullføre, og, og, og var selve innholdet også i pakten. Og legg merke til, der var alle forpliktelsene lagt på Gud selv.
[15:07]Jesus, hans sønn. 100%. Og det vi har hørt om rettferdiggjørelse. Gud kommer med en rettferdighet som kommer fra Gud. Som Gud gir til et menneske slik at man kan bestå han på dommens dag. Hva var innholdet i det som vi hørte i kapittel 3? All vår synd sonet og straffet med døden. Hvem var det som døde? Guds egen sønn.
[15:43]Alt oppfylt 100%, alt hva Gud krever at menneske. Hvem var det som gjorde det? Maria sin sønn, Guds sønn, Jesus. Altså, en nådepakt, en ensidig pakt, der Gud tar på seg alle forpliktelser 100%.
[16:11]Det er det som er selve frelsespakten, frelseskoden vår. Det er det med David som sier det, en evig pakt har Gud gjort med meg, og har ordnet i alle deler og trygghet. Siste kapittel i annen Mose eller annens Samuels bok, kapittel 23. Gud har gjort en evig pakt med meg, helt ensidig. Den er ordnet i alle deler. Trygghet, han har tatt på seg alle forpliktelsene. Og så skal vi se, Gud er kjempenøye med de avpaktene. I lovpakten så var han så nøye at hvis det var bare brudd på ett av Guds bud så var du skyldig i alle sammen. Han er like nøye i nådepakten.
[17:10]Enten får du leve med at han tar alle forpliktelsene, og da eier du alt. Men hvis du vil blande inn litt av ditt, så blir du utenom alt.
[17:29]Selvvirksomhet, uansett hva det måtte være for noe. Du skal få lov til, som vi har hørt, som er u-gudelig, på nederste hylle, høre Gud. Han har inngått en pakt med Abraham og alle hans etterkommere i troen. For å bruke våre egne ord. Du skal få leve. Du skal få være arving til verden. Du skal innta det fullkomne Guds rike. Og så, jeg bruker bare mine egne ord og sier, ved det som Jesus har gjort. Punktum.
[18:11]Du hørte det? Kan du høre det? Der du sitter og nå lytter.
[18:22]Gud inngår en pakt der, en avtale han ikke vil gå fra. Du skal få leve, forpliktelsene er de samme. Hold budene og du skal leve, men forpliktelsene tar han på seg selv. Oppfyller alle forpliktelser, 100%. Du skal få leve ved det som Jesus har gjort. Han har gjort, han har gjort, han har gjort. Og så setter vi et kraftig punktum. Ikke sånn kommer, hvis bare du nå tror det her skikkelig. Da blir det liksom troen en selvvirksomhet. Jeg kan ikke tenke på troen. Du skal bare tenke for Gud er til å stole på når han forkynder deg.
[19:16]Sånn var det Abraham fikk det i den nådepakten. Der Gud tok på seg alle forpliktelser, 100%. Og så har han fått et, jeg har fått et løfte, et gavekort. Så eier han hele frelsen før Jesus, lenge før Jesus kom, ja så eier han til og med og var arving til denne verden, ny himmel og ny jord. Det er fullkomne Guds rike.
[19:49]Det var helt nødvendig at det var en nådepakt, ellers var det intet menneske blitt frelst. Når ikke Abraham en gang med omskjærelsen kunne, har noe tilregnes, så er det heller ingen andre som har noe. Takk og lov. Og da stod det altså her, dersom de som holder seg til loven er arvinger, altså til lovpakten, da er troen blitt unyttig og løftes at ut av kraft. For loven virker vrede, altså her betyr det det at loven vil alltid nedkalle Guds vrede over oss på grunn av det ble brudd. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ingen lovbrudd.
[20:36]Jeg satt bilen ut forbi på Undland her, som jeg er nå.
[20:43]Det gjorde jeg også, når jeg kom hit til. Tror det henger noe lapp her ute om at parkering forbudt, eller at det er å bo for at det har parkert feil. Nei, det gjør ikke det, fordi at det er ikke noe forbudt å parkere bilen her. Kan ikke bryte en lov som ikke finnes. Det er et sted, der det er ingen lov her. Ikke et bud, ikke 10 bud, ingenting.
[21:13]Og da er det heller ingen lovbrudd. Hvor er det? Det er i nådepakten.
[21:24]I frelsespakten. For der er det han, han, han har tatt på seg alle forpliktelser. Ingenting er lagt på deg. Den var ensidig. Når det er som Luther sa en gang, du skal få leve over for Gud, i ditt hjerte over for Gud, som det fantes verken ditt eller 10 bud. Og da skal jeg få leve der i friheten i Kristus Jesus.
[22:00]Ta det med deg. Gud kommer deg i møte med samme budskapet til deg som til Abraham. Det gjelder både Abraham og så hans ætt, som det står, de som har samme tro som Abraham, som en u-gudelig, uten selvvirksomhet. Så sett sin lid til hans. Der han forkynner oss. Ordet og løftet. Og nå er det jo sånn når det gjelder løfte om han som skulle komme, når det ikke det lenger bare et løfte, når det er jo et oppfylt løfte, altså selve evangeliet om Jesus døde for våre synder, oppsto til vår rettferdiggjørelse. Det er oppfylt alt sammen.
[29:47]Her er det noe fint. I frelsespakten, den ensidige pakten, der Gud tok på seg alle forpliktelsene. Der kommer ikke han de synden i hue.
[30:02]Det er ingenting som vekker hans mistanke om synd. Der ser han deg sånn som du kommer til å stå i det fullkomne Guds rike. 100% rent.
[30:20]Han nevner det som ikke er til, som om det allerede var til. Gud regner det slik allerede nå.
